På Tastaveden finnes det en gammel gravplass som antagelig stammer fra vikingetiden, og er merket av på kartet. For de som har anledning til å ta turen opp på toppen vil bli belønnet med en flott utsikt over store deler av Stavanger og omegn.
Gjerne ta noen bilder av din julejakt og post de på Instagram under #julejakten.
5. august 1976 godkjente Kirkedepartementet at det skulle bli bygget kirke på Tasta og allerede i september samme år, var grunnarbeidet til kirken i gang. Grunnmuren og underetasjen i kirken var ferdigstøpte til januar 1977, og 29. januar kom den nye biskopen i bispedømmet, Sigurd Lunde og nedla grunnsteinen i den nye kirken. Mye av arbeidet ble gjort på dugnad, og i mars dette året, anslo menighetsbladet at det var nedlagt dugnadsarbeid som tilsvarte en verdi på 200 000 kroner. I tillegg hadde man på dette tidspunktet samlet inn 400 000 kroner i pengestøtte. På begge disse områdene hadde man da nådd målet man satte seg. Kirken ble vigslet første søndag i advent, 27. november 1977. Den følgende uken ble det arrangert en «festuke» med blant annet gudstjenester, konserter, basar og menighetsfest.
Buss nr. 5 og 15 passer å ta til dette kartet.
Ved post 14 finner du også statuen Leikande menneske av Svein Magnus Håvarstein (1942-2013). Han debuterte som billedhugger og grafiker i andre halvdel av 1960-årene og har siden arbeidet parallelt med skulptur og grafikk. De tidligste skulpturarbeidene viser påvirkning fra akademitiden hos Per Palle Storm, mens eldre mestre som Dürer, Rembrandt og Lars Hertervig syns å ha gitt inspirasjon og impulser til de grafiske arbeidene. Kunstnerens nære kontakt med naturen er avgjørende for skaperevne og virksomhet, og var en av grunnene til at han straks etter avsluttet utdannelse vendte tilbake til sitt fødested på Rennesøy. Her har han siden vært bosatt og arbeidet som billedkunstner i nær tilknytning til sine motiver og modeller. Han har hele tiden arbeidet innenfor et naturalistisk og figurativt formspråk med visse tendenser i surrealistisk retning, som f.eks. i Smoky I og II (radering) og Mitt krigsmonument (glassert leire), Plante med frukt og Når knupper brest (plastbetong). Ut over i 1970-årene ble formspråket friere og mer forenklet. Arbeidene ble mer personlige i sin uttrykkskraft, både i form, innhold, valg av motiver og utnyttelse av forskjellige materialer og teknikkers egenskaper og muligheter.
